Tidens sár vil ei leges
re fremfor alt
I kamp med sjel, med styrke og hat
Et knos som regjerer
Tar over sinnets makt
Bak skygger lurer helhet og tap

Vidder falt i táke
Kalde like pá frossen mark
Menn viker d¯dens kraft
I en tid, fylt av sjelens under

Blod of tárer f¯lger
Natten
En frykt som gjemmes bort
Bak ett sl¯r, gudsforlatt i svart

Sverdarmer svinges
Og stolthet far váre forfedres rot
Vi sverget,
At mot i en feid skal ei svikte
Ditt egenmanns blod
Forbli da heller sjelel¯s!

D¯d, Tomhet og Svik
Blir senket som stál
Menn krever slaget
Menn knuser "tro"
Ja, Menn krever d¯den
D¯den og fallet for kristenmannsblod

Hedensk vi alltid vil seire
Og Hedensk vi alltid vil tro
Symbolet vil béres for styrke
Styrken som overgár alt

Vi har tapt horder
Til fiendes blot
Men nár vi stár samlet
Fortelles det av egenhendig visdom at;
Den som intet váger, intet vinner

Balder's tegn sár h¯yt
En ny éra vil stige
Det har blitt fortalt
Som i ett eldre sagn
Med feighet skal feighet forvises

Tell De D¯de!